Agioi Theodoroi

En øy rik på historie – og ville geiter

Agioi Theodori utenfor Kreta er gold og vakker.
Agioi Theodori lokker med sitt spesielle uttrykk - goldt vakker i manges øyne, sin turbulente historie, sine legender og sin fauna.

Agioi Theodoroi (Saints Theodore) er en ubebodd øy utenfor Kretas vestlige kyst. Litt bortenfor, noen meter lenger nord, ligger enda en øy: «lille Agioi Theodoroi» (Mikros Agios Theodoros), som er mer som en stor stein i vannet enn en øy. I Chania omtales alltid øyene i flertall – selv om det egentlig bare er den ene øya som er aktuell for besøk. Øyenes landskap består hovedsakelig av klipper og busker, har utgjort en militærbase for å beskytte Kreta og er i dag hjem for et stort antall fredede villgeiter og andre ville dyr og trekkfugler, og er klassifisert som naturreservat.

Øya lokker med sitt spesielle uttrykk – goldt og vakkert i manges øyne, en turbulent historie, legender og en rik fauna.

Øya er hjem for Kri Kri-geitene

I dag finnes det ingen forsvarsrelatert aktiviter på øya, men den utgjør derimot et viktig beskyttet hjem for den utrydningstruede villgeiten Kri-Kri. De flyttet til Agios Theodorois fra de kretiske fjellene for å beskytte seg mot jegere og andre. Geitene er den fremste grunnen til at Agios Theodori er klassifisert som naturreservat, og i dag finnes det rundt 80 geiter på øya.

I mange år var det forbudt for mennesker å gå i land, men i dag arrangeres det organiserte båtturer til øyen. Fremtiden for disse er likevel usikker, da det finnes motstand mot besøkene som anses for å true villgeitene.

Agios Theodoroi var en gang hellig

I den minoiske perioden var øya et hellig sted, men i de etterfølgende epokene endret øyens formål seg. I den venetianske æraen, på slutten av 1500-tallet, bestemte man seg for å bygge et fort (Turluru) på øya for å hindre pirater og andre folkeslag fra å invadere Kreta. Fortet ble bygget på øyas høyeste punkt, og et stykke unna ble det også oppført et mindre fort. Rundt 70 personer bodde på denne tiden på øya for å forsvare Kreta mot fiender, men i år 1645 ble militærbasen angrepet av den tyrkiske armeen – forsvarerne var for få og tapte slaget. For å ikke måtte overgi fortet, bestemte lederen deres, Vlassios, seg for å antenne kruttet og sprenge både sine egne og tyrkernes soldater.

I dag finnes det noen få ruiner igjen av fortet og øyas lille kirke.

Blitt kjent for sine legender

Øya er også kjent på grunn av legendene som omgir den, og ifølge disse fantes ikke øya fra begynnelsen. Det eneste som fantes på dette stedet, var åpent hav, til en dag da et sjømonster med en baby bestemte seg for å angripe innbyggerne. De sovende menneskene hørte et dypt monsterbrøl, og dagen etterpå utspilte det seg et slag mellom folket og monsteret. Mennene som kjempet så ut til å tape – men kvinnene, som var igjen på Kreta, gikk på kne og ba til høyere makter om hjelp, og da skjedde det et mirakel. Sjømonsteret og babyen ble forvandlet til en stor gold øy og en mindre. Hulen som befinner seg på den sørlige siden av Agio Theodorois er dermed ikke en grotte – men helt enkelt monsterets munn.

Så hører du noen på Kreta omtale øyene som "monsteret", så kommer det av denne legenden.